...

søndag 4. november 2012

Frokost ute i den blå, fantastiske timen...

 
 
 
 




 
Eg har vore så opptatt av å finne roa i meg sjølv etter siste åra med kroniske smerter. Alle som har vore i ein slik situasjon, veit nok at ein alltid har ei uro innvendig. Angst, redsel. Eg er svært glad for å kunne seie at eg kvilte i meg sjølv i dag. I den blå timen, på benken eg er så glad i, med mamsen sine nybakte rundstykker. Ei kjensle av å vere bra nok. Å kunne senke skuldrane. Å vere takksam.
 
Takksam også for at så uendeleg mange har vore innom Draumesidene denne veka.
Ja, det betyr enormt mykje. Akkurat for denne kjensla av å vere bra nok.
 
 
Tusen, tusen takk!
 
 
 
Elin
 
 


22 kommentarer:

  1. Hei igjen Elin :)
    Takk for nydelige stemningsfulle bilder. Du har virkelig fanget blåtimen her, bildene er virkelig lekre! Håper søndagen din og uken som kommer blir fin, og at du fortsetter å føle deg bra nok med skuldrene i lavt leie!

    Klem Betsy

    SvarSlett
  2. Så herlig å kunne innta frokost ute i slike omgivelser. Ja og selv om kalenderen viser november, så er det jo bare å å kle seg etter forholdene og nyte stunden - såååååå kos!!!!!

    Nyt søndagen Elin!

    Klem fra Hildegunn

    SvarSlett
  3. Åh , nydelige omgivelser !
    Håper du fikk senket skuldrene , kjenner meg godt igjen .. går selv kronisk syk .
    Men blogging , gjøre det man elsker hjelper - OG vi er gode nok !! I massevis <3
    klem til deg !

    SvarSlett
  4. Hei.
    Å jeg kjenner den følelsen, vet akkurat hva du mener,
    Slike stunder er full verd,
    Helt vidunderlige bilder,
    Viktig å ta vare på disse stunder, man kan lette sette seg tilbake dit år det verker som verst.
    Klem fra sylvia

    SvarSlett
  5. Så herlige bilder,dere bur så nydelig til og eg beundrer både utsikt og heimen din,vakkert:)
    Fine søndag til deg!
    Klem fra Lillian

    SvarSlett
  6. wow, for en fantastisk stemning!!

    nyt følelsen og dagen!!

    klem

    SvarSlett
  7. For en koselig uteplass med fantastisk utsikt! Nydelige bilder av blåtimen også:)

    Ha en flott søndag!
    Klem Kristin

    SvarSlett
  8. Wow vilka bilder! Förstår att det är lite lättare att finna ro med den utsikten. Underbart!

    Kram Lena

    SvarSlett
  9. Aldeles nydelig oppe hos dere og du har virkelig klart å fange stemningen i den blå timen. Og en flott reportasje i Vakre hjem og interiør, riktig koste meg med den i går.

    SvarSlett
  10. *hjertesukk*! Så fine bilder...

    mari
    marissblogg.blogspot.no

    SvarSlett
  11. Så nydelege og stemningsfulle bilete. Så godt å sjå. Ha ein fin søndagskveld.

    SvarSlett
  12. Nydeleg innlegg, fine Elin! ♥ du har verkeleg fanga den blå timen! Vakrare enn vakrast, rett og slett!

    Eg er så glad på dine vegne, tøffingen! :) :)

    god søndagsklem frå Lina

    SvarSlett
  13. Herlig blå time, viktig å senke skuldrene innimellom å prøve å finne seg selv:) Vakkert sted du bor på:)

    SvarSlett
  14. Hej
    Hvilken fantastisk udsigt Du har.
    Kram fra
    Marie

    SvarSlett
  15. Det så jo bare helt urolig herlig ut.Hadde jeg hatt en sånn utsikt fra heimen min hadde jeg sittet ute hele tiden.Bare helt nyyyyydelig.
    Ha en riktig fin uke Elin

    SvarSlett
  16. Det er jo helt meditation at have din udsigt og at du kan sitte ute og nyte det er jo ekstra dejligt.
    Den blå time må være ekstra smuk med den utsigt..:-)
    Ja ved hvad du mener med at altid have smerter, man bliver så trett af sig selv og føler sig som et mindreværdig menneske.
    Man skal bruge så mange krefter på at ikke vise når man har en dårlig dag fordi man hele tiden tar hensyn til alle andre end sig selv.

    Så dukker den følelse op at man ikke er noget verdt.

    Jeg håber at du får en fin ny uke Elin...og husk at DU ER BRA NOK..!

    Kjæmpe kram fra Lisbeth

    SvarSlett
  17. Etter seks dager med tannpine, tenkte jeg akkurat i dag at jeg var heldig som ikke levde med kroniske smerter. Da hadde jeg blitt gal.

    Håper derfor på bedring for deg. Stå på!

    Kjempeflotte bilder!!

    :) Miriam

    SvarSlett
  18. Det er akkurat slike små øyeblikk man glemmer smertene! Bare å nyte de! :-)

    Blir så imponert over alt du klarer med de smertene du har! Jeg ser virkelig opp til deg Elin!

    En avslappende kveld til deg!
    Klem fra Hilde!

    SvarSlett
  19. Hei elin:) har fulgt bloggen din lenge. er faktisk det første jeg gjør hver morgen..:) men når jeg så dette innlegget måtte jeg bare skrive og si takk!!! har selv vært i en bilulykke og fått en stygg nakkeskade. Kan ikke forestille meg hvordan det er å ha en hverdag med sånn rygg, men det du skrev i dag gjorde meg uendelig lykkelig. angst, redsel og indre uro! Så forferdelig, men har alltid tenkt at det kun var meg som hadde slike ''symptomer''. får aldri slappe av og bare være... men du kjenner vel den følelsen. ingen forstår og alt kjører 24 timer i døgnet.. redselen styrer hverdagen og alt blir helt feil. har selv 2 små, og føler meg fanget i smerte. kan aldri nyte et øyeblikk helt ut. det er så trist å måtte erkjenne.. men som du har jeg funnet glede i interiør. Før jobbet jeg som grafiker, og var mest opptatt av det som skjedde utenfor hjemmet. men når en blir låst slik og må være hjemme er det utrolig hvordan en blir opphengt i å ha det hyggelig rundt seg. koselig, men for min del også trist på en måte.. uansett er bloggen din et daglig lyspunkt hos meg:)) stå på, håpet virkelig du får det bedre!!! klem silje

    SvarSlett
  20. Kjære Silje!
    Eg skriv så åpent om min tilstand som eg synes er behageleg. Det er lite som når ut gjennom bloggen, men i dag kjende eg for å skrive om redselen som følgjer det å ha smerter. Ei dame sa til meg ein dag, at no var eg vel ekstra utsatt, når mørketida kom? For eg var kjent for å vere deprimert? Eg fekk ikkje fram eit einaste ord. Men mumla at eg nok er "deprimert" heile året, p.g.a.smerter. Eg meiner eg sjølv er ukueleg optimist, og prøver å smile til verda rundt meg. Eg innser at mange nok synes eg framstår som deprimert, fordi eg ikkje klarer å vere sosial som før, og sprudle i sosiale samanhengar. Har liksom nok med å vere der. Mi haltande gange kan nok også få somme til å tenkje; stakkars, der går ho og deppar... Men det er ikkje slik. Eg får panikk viss nokon synes synd i meg. Eg vil at folk skal sjå meg for den eg er, var og alltid har vore. Jenta som alltid trur på ein happy ending!

    Gode klemmar til deg Silje,
    stå på! Morgondagen kan bli god!

    Elin

    SvarSlett
  21. OG : TUSEN TAKK TIL ALLE ANDRE SOM ER INNOM MED KOMMENTARAR OG HELSINGAR TIL MEG!

    EG ER SÅ TAKKNEMLEG!

    Elin

    SvarSlett

Kommentarane gir næring til min kreativitet! TUSEN takk for at du lyser opp kvardagen min!