...

tirsdag 31. januar 2012

Om å klare å gå igjen


Eg er eit heldig menneske. Eg er funksjonsfrisk, og har ingen alvorlege sjukdomar. Når ein ser på Ingen Grenser med Lars Monsen og gjengen på NRK, får ein verkeleg perspektiv på livet. Likevel; det har vore nokre strie veker sidan søndagen før jul. Frå å ikkje klare å sitje, og slett ikkje stå, har det gått sakte framover. Eg har vore plaga med ryggen i ti år, og har tre prolapsar i ryggrada frå før. Eg har vore sengeliggjande, og måtte hatt hjelp til det meste fleire gongar før. Men aldri så gale som denne gongen. Eg klarte ingen ting. Måtte ha hjelp av heimesjuketenesta og mine nærmaste i tre døgn for å fungere. Det kjennes som ei evigheit sidan eg klarte å kome meg opp på føtene på eiga hand, og gå fire skritt bortover golvet. Det har gått så veldig sakte framover, sjølvsagt lukkeleg for det, men det har tært på humør og psyke. Eg har ein tilstand i levra mi som gjer at eg ikkje skal ta smertestillande, dette gjer alt endå meir utfordrande. Eg tek ibux når det blir for gale. Eg måtte ha "the real stuff" første to døgna, men etter dette har eg klart meg uten. Mitt største problem i det daglege, er prolapsen som sitt øvst i nakken. Denne protesterte høglydt første vekene med krykkegåing. Heldigvis har eg verdas snillaste og flinkaste behandlar, og han har kome heim til meg, sidan eg ikkje har klart å sitje i bil. Han har på mange måtar berga meg gjennom dei verste vekene.

Kvifor skriv eg om dette? For at folk skal synes synd i meg? Tvert om; husk korleis dette innlegget starta. Eg vil berre dele at eg klarte å gå heile trimturen min i dag, uten krykker :) Det har vore det store målet i januar, og no rakk eg det akkurat! Eg skal innrømme at eg brukte dei etterpå, eg blir sliten og veldig ubehageleg stiv i ryggen etter ei slik økt. Men; eg klarte det! Og det var ikkje så vondt medan eg gjekk heller. Treninga tek meg framover dag for dag, og det nydelege vèret vi har hjelper veldig på motivasjonen. Det å kjenne verkeleg framgang etter så mange veker med verk og frustrasjon, er beste gåva eg kunne få på tampen av januar.



Eg veit at det blir få lesarar når eg skriv eit personleg innlegg, men eg håper du som les dette kan få optimisme og pågangsmot av det eg skriv. Kanskje treng du det du også? Interiør blir lite viktig i denne samanhengen. Men det kjem nok fleire innlegg når eg har blitt enno bedre. Akkurat no er det heilt andre ting som står øverst på lista mi over "thing to do".

Tusen takk til dei som legg att nokre ord,
 gir meg guts til å fortsetje
Draumesidene.

Elin

31 kommentarer:

  1. Usj, så kjedelig å være syk! ja, Ingen Grenser setter virkelig ting i perspektiv, men det betyr ikke at de kampene vi alle utkjemper betyr noe mindre ;-) Vi har alle mål vi skal nå som kan virke langt unna, og en seier er en seier, uansett hvor lang kampen har vært!!

    Flinke du som trener deg opp, stå på!!! Jeg heier på deg!


    Varme klemmer fra meg!

    SvarSlett
  2. Håper ryggen slutter og krangle. Det er noen tøffe kamper en skal gå gjennom her i livet. Vi har vel alle noen en eller annen gang. Høres knalltøft ut det du er gjennom. Å ha en rygg som ikke fungerer gjør en helt hjelpeløs. Tærer nok på tålmodigheten og humøret ... Gusj ønsker deg virkelig god bedring!

    SvarSlett
  3. Hurra for at du klarte å gjennomføre turen i dag Elin! Håper det bare blir bedre og bedre framover!

    SvarSlett
  4. Syns du er tøff jeg, som skriver så personlig og deler glimt av det virkelige livet...
    Håper du når de neste målene dine og, dette går fremover!! =)

    SvarSlett
  5. Hei!
    Syns også du er tøff som deler det personlige... og du er knalltøff som kommer deg gjennom all smerte, ikke bare den fysiske men også den psykiske smerten du må ha gjennomgått..
    Gratulerer med at du har kommet så langt i "rekonvalesensen"
    Klem Iris

    SvarSlett
  6. Ingen grenser er et fantastisk TV program.. og man blir skamfull når man klager over bagateller!!! Men jammen har du fått ditt å stri med nå...huff av meg!!! og masse god bedring!! Håper du kommer deg fort på beina igjen!!! Klem Ruth

    SvarSlett
  7. Hei!
    Har fulgt bloggen din en stund og tillater meg å sende noen oppmuntrende ord...
    Styrken til å fortsette finner en i seg selv, men og i sine omgivelser...de mennesker en har omkring seg og som gir næring til å "gå på fram".
    Noen ganger trenger en ekstra påfyll og er det her en skal hente det.
    Jeg sender en hilsen med ønske om god bedring her fra meg til deg....
    CMK

    SvarSlett
  8. hei,
    du er ei sterk dame som deler dette med oss, stå på vidre, vet hvordan det er når ryggen krangler,
    så flott at du klarte hele turen i dag, gleder meg med deg,
    ønsker deg fortsatt masse god bedring min venn, for bedre skal du bli, jeg kan ikke ta smertestillende heller, pga allergi mot om trent alt, så det er en utfordring, jeg bruker musikk,jo høyere jeg spiller jo vondere har jeg nok, men det hjelper,
    stå på.
    klem fra sylvia

    SvarSlett
  9. Gratulerer! Tenk hele turen uten krykker!

    Jeg tenker at du har rett i at deltagerne i "Uten grenser" har det ille, men jeg tenker også at dette ikke kan måles opp mot hverandre. Så dine problemer er helt sikkert ille nok for deg, og dine seiere er helt sikkert store for deg selv om du ikke når Snøhetta.

    Uff, det er ikke meningen å være moraliserende. Jeg vil bare ikke at du skal undervurdere dine helseproblemer, de er vanskelige for deg.

    Lyset er viktig, det har jeg skrevet om i den siste boka mi. Og sola og lyset vi har nå er bare deilig:)

    Lykke til videre! (Fint å se at du har fått en del respons på dette innlegget)

    SvarSlett
  10. klems ....
    så på du Elin - i kvart eit steg

    monikaklemma
    i morgen fyker eg forbi bygda di - mulig ein dag eg stopper ;)

    SvarSlett
  11. Hei Elin,tror ingen tenker at nei nå er det synd i Elin...jeg syns det er intr å høre hvordan du har det jeg.Jeg syns det høres skrekkelig ut,og jeg får vondt i kroppen av å lese om det.Min mamma har brudd i ryggen og innimellom får hun enorme smerter i ryggen. Jeg syns det er grusomt å vær vitne til at hun har fryktelig vondt...uten å kunne gjøre noe. Jeg begriper ikke slike smerter... Min mamma tåler ikke smertestillende og derfor blir det ekstra ille hos henne også.Mamma klager heller ikke,men som jeg sier det er lov å involvere andre i hvordan man har det.Jeg mener selv at smerte kan lindres bittelitt om man deler den med andre.Bare del med meg du Elin, jeg tenker på deg og håper at det kan bli bedre for deg snart.God bedring.Klem fra Karin

    SvarSlett
  12. Så godt å lese at du har hatt så fin fremgang, det gleder meg stort å høre. Selv er jeg delvis sykemeldt for hode/nakke/rygg problematikk, utrolig fortvilende når det står som aller verst på. Riktigf god bedring til deg! :)

    SvarSlett
  13. God kveld!

    Så bra å høre at du nådde målet om krykkeløs tur i januar! En trenger å nå små delmål på veien mot et større.

    Jeg tror vi har godt av å høre litt om hva andre har av tungt og mørkt i sitt liv - det gjør en selv mer takknemlig, også om man er i en vanskelig situasjon.

    Det må være vanskelig å komme seg gjennom ryggsmerter uten smertestillende - all ære til deg som klarer det!

    Håper du får fortsatt framgang framover senvinteren! Det er så godt med lyset som kommer tilbake, og vår som er i vente.

    Alle gode ønsker for en februar med mer moro og mindre ubehag :)

    Klem fra Moccamamma :)

    SvarSlett
  14. Godt å høre at det går bedre med deg Elin - stå på ♥

    Ønsker deg fiiine dager!!!

    Stor goklem fra Hildegunn

    SvarSlett
  15. Så kjekt å lese at det går på frem med deg Elin !!
    Ønsker deg fortsatt god bedring !!

    Klem Heidi

    SvarSlett
  16. Hei! Kom over bloggen din i dag, og den er helt nydelig, men enda nydeligere er det du skriver! Det er noen ting som setter perspektiv på livet,: det å se andres mot når de tilsynelatende har stor motgang, og det å møte motgang selv! Som du skriver, da er ikke interiør noe viktig i det hele tatt!!!!!!!! ( Det er noe som jeg trenger å minne meg selv på til stadighet.....) Men takk og lov at du blir friskere!!! Ønsker deg alt det beste, og takk for at du våget å være litt personlig i selve bloggland!!

    SvarSlett
  17. Riktig god bedring til deg, håper du kommer mer i gjenge snart! Ikke bare bare uten smertestillende! Du er tøff! Og fortsett bloggingen er du snill:) Klem fra Tønsberg

    SvarSlett
  18. Det er så bra at vi mennesker er sammensatte... og at den friske delen av oss som regel vil seire:-)
    Tenk så heldig du er som har interiør som interesse!!! Håper dagene dine blir god fremover:-)
    Kristin

    SvarSlett
  19. Stå på kjære deg! Fantastisk at du klarte hele runden! En fin dag ønsker jeg deg:)

    SvarSlett
  20. Kan ikke forestille meg de uendelige smertene ryggen påfører deg, og det og trenge hjelp til alt slags som er dagligdagse gjøremål blir en kamp. Så flott at du klarte runden din, og håper det gir lys i tunge stunder. Er så enig med deg at interiør blir bare svada i slike sammenhenger. Uten helsen har vi ingenting!!!! God bedring, skal ha deg i mine tanker.

    SvarSlett
  21. Hei Elin. Gleder mitt hjerte at du kommer deg på beina igjen,ønsker deg masse lykke til videre. Nå går det også mot lysere tider.....herlig. Klem fra Kari.

    SvarSlett
  22. Kjære alle sammen! Håper nokre kikar innom igjen og ser denne helsinga. Det er alltisd skummelt å skrive eit så personleg innlegg. Eg er vel livredd for at ingen skriv tilbake til meg, at eg berre blir oppfatta som sutrete, eller noko anna som eg ikkje heilt veit å setje ord på... Det at så mange både her og via facebook sender flotte helsingar og gode ord betyr ENORMT! Det er akkurat som om eg blir løfta framover og får ny energi. Det er verkeleg flott med slike tilbakemeldingar i ein slik situasjon som eg er i no. Eg kan røpe at eg har måla ferdig hyllene mine, og måla ein stol i kveld. Før på dagen var eg til Ålesund på eiga hand, min første køyretur på 6veker som har vart meir enn ti minutt :) Fann Sorelstøvlettar på tilbod, snakka med kjekke damer på Herlighet, og leita etter Gudlaug på blomsterbutikken (ho les bloggen fast) Med nokre handleposar og ein bukett tulipanar kjende eg meg nesten normal igjen. Ryggen held heilt heim, og eg har det berre bra i kveld. Nesten så eg får tårer i augene, så glad er eg for å få livet mitt tilbake til normalen. Takksam!

    Eg lover å blogge igjen snart. Har ting på gang, til tross for at ting går i sakte tempo ;)

    God klem til alle,
    e

    SvarSlett
  23. Du er bare rå, Elin! For en ståpå vilje! :) Gått å høre at du er kommet deg på beina og fått tatt deg noen turer! :) Glad på dine vegne! Håper ryggen din gir seg etter hvert!

    Ha en fin kveld!
    Klemmer

    SvarSlett
  24. god klem;) eller stor kram till dig från Göteborg ....fantastiskt att läsa ditt inlägg och hur du kämpar på .....

    SvarSlett
  25. Godt å høre at det går fremover med deg og ryggen:)
    Stå på.

    SvarSlett
  26. Så flott å høre at du er på bedringens vei, selv om du kanskje synes det går for sakte. Man blir så utålmodig når man har slike smerter. Å sette seg små delmål er viktig, og at du kan gå disse turene dine er så bra!!

    Stå på og fortsatt god bedring!

    Stor klem,
    AW

    SvarSlett
  27. Du veit eg er her for deg og med deg uansett om det er interiør, naturbilete eller andre ting du skriv om. Glad det går betre med deg :-)

    klem

    SvarSlett
  28. Hei! Så bra og så godt når ein klarer måla sine. Det gjev positivitet og glede. Stå på og ha ei fin helg. Klem.

    SvarSlett
  29. Eg har slik respekt for deg, Elin. Du er stein tøff, og sterk som få. Og eg synest det er så flott at du vågar vera så personlig, det er nok mange som hentar styrke frå deg og innlegga dine, veit du. Det er så godt at nokon kan blogga om det som ikkje er heilt topp også, me er berre mennesker, heile gjengen :)

    Klem Eli

    SvarSlett
  30. Skynd deg sakte du....klem;)

    SvarSlett
  31. Lest innlegget ditt og alle kommentarene nå...
    Blir rørt her jeg sitter og er så glad for at du deler :)
    levde meg heilt inn i den turen og da du kjørte til byen og handlet blomster!
    Ønsker deg snarlig bedring, din dose med vondter må snart ta slutt ;)
    Klem May Helen

    SvarSlett

Kommentarane gir næring til min kreativitet! TUSEN takk for at du lyser opp kvardagen min!