...

onsdag 16. juni 2010

Ved kjøkkenbenken


**********************

På mi vandring, møter eg mange menneske. Det skreiv eg om i går. Men eg møter flest som eg ikkje ser. Menneske som ein gong budde i husa eg har besøkt, som arbeidde på markane utanfor, og som brukte alle tinga eg let meg fasinere av. Dei stod opp i gryotta, og sleit sju dagar i veka for å mette store familiar. Kjempa mot naturkreftene, og bad om gode år. Bygde landet vårt frå nord til sør... Av og til kan eg nesten merke dei. Ved ting som er ekstra godt brukte. Difor vart eg ståande ved denne kjøkkenbenken... Den som kunne fått vere tilbake  i dette rommet, berre i nokre minutt. Fått sett ivrige, sterke hender som knødde brød, skar opp kjøt, og gjorde opp fisk på dette kjøkkenet. Fått høyre born som masa nede på golvet, om trøyst og mat... Og ei omsorgsfull mor, med brunt andlet, som kava på for å få ferdig alt heime, til dei andre kom frå markane, ein junidag for lenge, lenge sidan... Ho har stått og hesja sidan i dag tidleg, og veslejenta har masa på henne heile tida. Vil mamma skal hjelpe henne med gyngehesten. Men ho har ikkje tid. Må få ferdig grauten før dei andre kjem svoltne inn døra... Ho skimtar fjorden der nede gjennom vindauga. Huskar når ho var ung, og dei sprang dit og bada i middagstida. Ho let att augene, berre litt, og kjenner at ho saknar det...

Med hendene på kjøkkenbenken, og augene att, var eg der i går hos henne...
Nokre minutt...
Møtte henne, nesten...




************************************

Ynskjer alle ein vakker, drøymande dag!

Elin
♥ ♥ ♥





13 kommentarer:

  1. så vakkert skrevet Elin..kunne tenkt meg en tur tilbake i tid av og til jeg også..

    nå skal jeg snart på jobb..vaktskifte hjemme hos Emma som er syk..lite søvn i natt..

    ha en fin dag Elin ;)
    klem Anne♥♥♥

    SvarSlett
  2. Herlige du:)))
    Følte jeg var der sammen med deg i tankene jeg nå. Skjønner tankene dine rundt dette.
    Og jeg skjønner også tankene dine angående det å ta imot. Men heldige deg som får låne dem i hvert fall. Hesten under her er bare helskjønn!
    Ha en flott onsdag Elin!
    Klem fra meg!

    SvarSlett
  3. åååå Elin, det var som å være tilbake i tiden!
    Takk for at du lar oss bli med inn i disse drømmene!!

    Ha en flott dag!
    Klem fra meg!

    SvarSlett
  4. Åh herregud her var det mange innlegg jeg har gått glipp av :)
    Masse flotte bilder av slitne velbrukte ting:)Tenker på oldemor etter og lest historien din:)De hadde et lite småbruk på Ylvingen og syv unger....og oldefar drev også fiske og var mye borte....Så oldemor hadde mye og gjøre....Det var tider det.....
    kos deg
    eddaKlemmer

    SvarSlett
  5. Sukk... så vakkert Elin,du skriv så nydelig å så fint med dialekt.. Elsker det... Jeg ble rørt.. Klem

    SvarSlett
  6. Å, Elin, no fekk du meg til å gråte... Eg må tenkje på alt dei sleit, dei som gjekk føre oss. Men dei hadde vel draumar som vi har?

    Alle mine forfedre har slite på steinete, tungdrivne gardar inne i fjorden, eller på små jordlappar ute på øyane, med fiske som ei utrygg attåtnæring. Du har gjort dei så levande for meg, med orda dine, Elin. Takk skal du ha.

    Eg held fram dagen min i større takksemd for alt det desse slitarane har gjort for oss.

    Klem frå Regina:)

    SvarSlett
  7. Kjære Regina. Eg er full av takksemd for alt eg har fått oppleve dei siste dagane, i fleire gamle, fråflytta hus. Men eg blir også vemodig... Alt som er borte, alle som ein gong gjekk på jorda og drøymde. Og desse før oss som sleit slik, og ikkje fekk så mange draumar oppfyllde... Vi er jammen heldige no, som kan drive med ting vi elskar, og ha tid til meir enn å arbeide. Men at dei drøymde - DET er heilt sikkert! Kanskje arvar vi draumar også? Kanskje er det vi som oppfyller draumane dei hadde? Var ikkje det ein god tanke å ta med seg?

    God klem,
    Elin.

    SvarSlett
  8. så vakkert du skriv....og vakre bilder. Jeg er full av beundring for det slitet denne generasjonen har opplevd. Å høre egne foreldre fortelle og engang besterforeldre fortelle om dette gjør meg ydmyk. Vi er heldige som har fått et glimt av dette. Generasjonen etter oss har vokst opp i dette overflodssamfunnet. Skulle ønske vi var flinkere til å lære dagens barn og unge om dette. Takk for at du gav oss denne tenkepausen....klem

    SvarSlett
  9. Heia.

    Du er så flink å skrive du, vakre ord. ;o)

    Ha en super dag.

    Klem Simone ;o)

    SvarSlett
  10. For et nydelig innlegg, Elin! Jeg var tilbake der jeg også da jeg leste dette. :)

    SvarSlett
  11. Så nydelig skrevet !
    Levde meg helt inn i historien din og såg for meg farmor som hadde 8 små og levde et strevsomt liv på en gård for snart hundre år sia innerst i Romsdalen.
    Er selv så gammel at jeg husker somrene der inne, hvor vi bybarna ( fra Molde) fikk lære både å hersje og melke for hånd, og i potetferien var vi der igjen og plukket poteter Vi syns dengangen dette var en idyll, men i ettertid fikk jeg nok lære at det var meir slit enn idyll.
    Takk for besøk og gode ord inne hos meg !
    Nå vil vi ha sommer, ja ! Ha det fint !

    SvarSlett
  12. Så vakre tanker!
    Der sendte du meg inn i en drømmeverden uten stress som i dagens stress men med fysisk tungt arbeid og andre bekymringer...allikevel virker det forlokkende å kunne fra tilbake i denne tiden:)
    DU har en flott blogg!

    SvarSlett
  13. Kjæreste gode Elin, ikke bare tar du vakre bilder, du skriver jo også så levende og nydelig! Så godt å komme hjem og få besøke deg med alle de spennende, vakre og gode innleggene. Elsker jo de gamle husene, denne benken og harpa og hesten og alt... Nå skal jeg se resten, kan ikke vente mer:-) Stor klem fra Laila

    SvarSlett

Kommentarane gir næring til min kreativitet! TUSEN takk for at du lyser opp kvardagen min!