...

tirsdag 18. oktober 2011

Draumesidene - the story



Denne bloggen vart oppstarta i juni 2009. Eg hadde vore sjukmeld sidan januar 2008. Eg hadde ein svikt i levra mi, fekk ein blackout, og landa på fjeset i badgolvet. Etter kvart fekk eg påvist ein prolaps i nakken, og to nede i korsryggen. I tillegg var eg gjennom nokre operasjonar av andre årsaker, livet var veldig tøft å leve. Familien vår vart ramma av sorg fleire gongar på kort tid. Minstemann var to år. Eg hadde ingen arbeidsgivar lengre, og difor ingen stad å drive jobbtrening. NAV foreslo forskjelleg, men eg synes alt høyrdes skummelt og krevjande ut. Veninna mi Marianne hadde byrja å blogge, og dette var eg litt nysgjerrig på? NAV synes dette var ein god idè, og oppfordra meg til å setje i gang. Prøve å skrive og ta bilder fleire gongar i veka. Kome i siget igjen. Starten på Draumesidene gjekk i slow motion kan ein seie. Eg kunne ingenting om HTML, om redigering eller noko som helst når eg tenkjer meg om. Det vart ikkje så mange innlegg for å seie det slik. Eg fekk meg speilreflekskamera med mannen og borna til bryllupsdagen denne sommaren, men det hjalp heller ikkje... ;) Ut på hausten løsna det litt, og eg forstod litt meir her inne på blogger. I slutten av september åpna eg opp for verda, og huskar at eg var veldig nervøs og spent.
Kunne nokon finne min blogg verd å lese?

Eg trur eg hadde eit anna navn i starten, huskar ikkje heilt. Men valget fall til slutt på Draumesidene, og eg var fast bestemt på å skrive på nynorsk. Eg hadde ingen flying start, det har vore ein enorm jobb å opparbeide seg lesarar, eg blogga nesten dagleg første året. Eg har aldri forstått meg på korleis ein brukar desse sidene der ein kan drive pr for seg sjølv, og er så bedageleg anlagt, at eg ikkje gidd å stresse med det heller. Eg har takka konsekvent nei til intervju og artiklar i aviser her i området, og halde på anonymiteten min. Det er klart at mange no veit kven eg er, kvar eg bur osv. Men det kjennes OK å ha det slik som no.

DRAUMESIDENE - eg hadde ein draum om å få bli frisk igjen. Sleppe smerter og triste tankar. Slik starta det. Etter kvart fekk eg evna til å drøyme om at eg kanskje kunne gjere ein forskjell for andre også. Eg sette meg som mål å bli flinkare å ta bilder, og prøve å vere nyskapande og kreativ slik at andre også sette i gang draumeprosessen sin. Interiørmessig først og fremst, men med ein undertone slik at lesarane også skulle forstå at ein sjølv må tru at ein er god nok. Det handlar ikkje om kor dyre ting ein kjøper, eller kor stort hus ein har. Det handlar om å skape noko som er sitt eige. Med sitt eige særpreg.

I mars 2009 storma det veldig rundt meg igjen. Eg sletta bloggen min, med 150 følgjarar. Og angra etterpå. Eg oppretta nye Draumesidene, og bad alle om å leggje seg til i lista mi igjen. Uff, eg angrar enno, hadde vore superfint å ha dei 100 som forsvann på følgjarlista mi i dag. Men mange la seg til igjen, og nye kom til heile tida. Det var litt som å byrje på nytt, men i ettertid ser eg at det kanskje var ei meining med det? Eg er i alle fall veldig glad for at eg ikkje gav opp! Det har vore ei flott reise. Eg har posta 899 innlegg. Eg runda 100.000 lesarar i januar 2011, og sjølv om eg har hatt lengre pauser, og blogga mykje mindre, kom det jammen 100.000 til i løpet av dei neste ni månedane. Eg kan takke andre bloggarar for dette. Ikkje minst Emmeline, som la meg til i bloggrollen sin for snart eitt år sidan. Det er slike ting som gjev blogginga eit løft, at andre hjelper til innimellom, slik at ein får større vingar å flyge med. Eg ser sjølvsagt at eg kunne ha fått fleire følgjarar ved hjelp av GiveAwayen som akkurat er avslutta. Men det er noko som held igjen. Det er kjekkast når folk legg seg til i lista av andre årsaker.

Som eg har nevnt før, det er kanskje litt fy-fy å innrømme at ein vil ha mange lesarar, og følgjarar? Ein skal blogge for sin eigen del, så klart. Men eg synes det er kjempestas å sjå at den jobben ein gjer blir lest og likt av fleire. For det er jobb. Uten lønn. Dei som er smarte og flinke nok, kan nok tjene pengar på det. Men eg gjer ikkje det. Ein bør ha reklame og avtalar som gjev inntekter, viss ein skal blogge i stor stil. For det tek MASSE tid! Eg likar ikkje at somme snakkar negativt om bloggarar som prøver å gjere ein leveveg ut av arbeidet sitt her inne. Slikt må då kome av sjalusi? Dei aller fleste har ein blogg for "sin eigen del", og trives kjempegodt med det. Får nye vener med same interesser, og har eit flott sosialt nettverk å finne inspirasjon og smil i når ein stikk innom. Også trøst innimellom, viss ein tør å blogge om at livet går ein imot... Det er viktig å akseptere at vi alle har ulike tankar og mål med blogginga vår.


 Ved hjelp av ein ny behandlar, har eg fått eit "nytt" liv siste månedane, og eg klarer å sjå opp på stjernehimmelen kveldane uten å svimle. Tenk på det! :) Ein må ta vare på alle framsteg, sjølv om dei er ørsmå. Eg har kome i gang med jobbing igjen, takka vere bloggen min. Eg har skapt meg eit kontaktnett, og blitt sett av menneske som vil gi meg ein sjanse. Draumane mine vart verkelege! Du skal aldri undervurdere tanken si kraft, ei heller undervurdere deg sjølv. I mitt tilfelle er utfordringa å vere tolmodig nok i framtida og å ta tida til hjelp. Eg vil så mykje etter alle desse åra, men må enno spare på kruttet når eg er i gang. Fallhøgda er enno stor. Men eg er i gang.


Takk til alle som har vore der for meg!
De anar ikkje kva krefter de har gitt meg!
Eg er så kjempetakknemleg for alt Draumesidene har gitt
meg, og for den kreativiteten som kom fram igjen etter år med sjukdom
og tristheit. Eg veit ikkje enno kvar vegen går. Eg har fått nokre
tilbod i det siste som eg må vurdere. Eg håper at eg
finn ut korleis eg vil bruke tid og krefter vidare.



TAKK!


Elin 

35 kommentarer:

  1. Elin, det måtte være meningen at jeg skulle lese dette innlegget a kkurat nå. Etter uker der jeg ikke har hatt energi nok til engang å lese andres blogger, gikk jeg rett inn på din side og fikk....masse. Jeg er inne i en period med sykdom, og jeg undrer på hva fremtiden blir. Jeg blir både forbannet og lei av smerter og henvisninger hit og dit. Du hjalp meg å se at det fins noe der fremme, når noen dører lukkes, åpnes kanskje andre.
    Takk Elin, kjenner at idag strømmer energien igjen.....beste klemmen til deg.

    SvarSlett
  2. Utruleg godt og varmt innlegg å lesa! Du reflekterer så fint rundt både eigen blogg og eige liv, og blogging generelt. Trur mange vil kjenna seg att. Det at mange vil lesa og fylgja, gjer at ein kjenner seg sett og verdifull. Godt å lesa du har kome deg i jobb igjen etter dei tunge åra, og at formen blir betre! Ta vare på kvart framsteg, og held fram med å gjera draumen verkeleg :) Du inspirerer mange!

    SvarSlett
  3. Dette var ett av de finesten innleggene jeg har lest i blogglandia. Kjenner meg igjen i så mye. jeg er syk jeg og. det å bli frisk igjen er nok bare en utopi for meg men det å gjøre livet verdt å leve er veldig viktig for meg. Tilbakemeldingene jeg får på bloggen er superviktig, det får meg til å føle meg verdt no for det er litt vanskelig når en ikke får til å bidra på vanlig måte. Javisst er det arbeide å få lesere og det å lage en leserverdig blogg. På tunge dager er det så viktig å ha noe positivt i livet. javisst er det mye av det i familien men det er nå rart man trenger ekstern påvirkning og feedback også. Snodig men jeg har aldri tenkt over at du skriver på nynorsk. jeg leser med glede og koser meg her inne. Håper drømmene dine blir sanne og du blir frisk igjen. stor stor klem!

    LineCathrin

    SvarSlett
  4. Utrulig flott at du deler din historie med oss ! Fant den gamle bloggen din først, men heldigvis kom du innom meg og sa du hadde lagd en ny :) Så glad for det, for du virker som et unikt menneske <3
    Gleder meg til å følge deg videre, og håper du har funnet mirakelmannen som får deg i myyye bedre form!! Sliter selv med slitasje i nakke og nede i korsryggen, så går med smerter hver dag...slitsomt er vel bare forbokstaven!!
    Lykke til med veien du tar
    klem Tove

    SvarSlett
  5. Elin, du er et fantastisk menneske!!!
    Rørende lesning. Kjenn etter på dine fremskritt og nyt hvert av dem. Du har fått utrettet mye på disse årene. Bare dette innlegget ditt vil bety mye for mange.
    Gleder meg til å følge deg videre.
    Stor klem fra Hjørdis:)

    SvarSlett
  6. Så fint innlegg Elin, eg misunner deg litt som tør å vere så åpen og ærleg her inne. Vi set iallfall stor pris på det! Ser du har nevnt meg, veldig kjekt å vite at eg kanskje var den som satte deg i gong:) Det hjelp meg veldig å begynne å blogge, dra fram det postitive i kvardagen og "presse" seg sjølv til å tenke kreativt:) Skjønner bloggen din har hjelp deg vanvittig mykje, og den kan hjelpe deg endå meir om du lar den få gjere det! Litt meir puplisitet berre, sponsorer etc.

    Eg held på å rydde syrommet. Har så lyst å få lyst til å sy igjen;)

    Håper du har ein fin dag.
    Glad i deg!

    Klem

    SvarSlett
  7. TUSEN TAKK for et veldig fint innlegg!!
    Kjenner med godt igjen i mye av det du skriver; er 31 år og har hatt dårlig helse de siste 10 år - noe som har ført til at jeg ikke har vært i jobb de siste 3 årene. Det har vært, og er, veldig tøft og lite tilfredstillende!!! Føler også at bloggen har vært et fint hjelpemiddel til å holde `hodet over vannet` når man føler seg total ute og ubrukelig!
    Så; TAKK!
    Ønsker deg god bedring og lykke til med den fine bloggen, som virkelig ser veldig proff ut! Når jeg hører om starten din, gir det selv MEG håp om å kunne få til en `bra` blogg til slutt!;)
    STOR KLEM, Janni:)

    SvarSlett
  8. Det er kjekt å lese at du er på god veg opp og fram, det fortjener du! Det er beundringsverdig å vere åpen og ærleg, også i tunge stunder, og eg er sikker på at når du er akkurat slik... vil det også hjelpe andre!! Du er sterk, Elin!
    God klem frå meg :)

    SvarSlett
  9. For et fint innlegg :) Du er bare herlig. Er så glad for å lese at du nå har en opptur :) Selv blogger jeg mest for meg selv men blir jo kjempeglad hver glad en ny følger legger seg til jeg også :D og skulle gjerne blogget på fulltid for det er så utrolig gøy!*♥*

    SvarSlett
  10. For et flott og inspirerende innlegg, Elin ღ
    - for meg og mange andre ღ Jeg beundrer
    deg for din ærlighet og åpenhet, og for at
    du er du ღ Jeg kjenner meg sååååå
    godt igjen i det du skriver – alt her…
    Jeg har nok ennå en lang vei å gå, men det
    er slike innlegg og mennesker som deg som
    gir meg håp :) – jeg prøver så godt jeg kan å
    bli bedre, men har innsett at det kommer til
    å ta tid… Jeg har i alle fall funnet noe som
    jeg interesserer meg for (og liker), for første
    gang i mitt liv …så får vi se hvilken vei livet
    mitt tar etter hvert… Akkurat nå for tiden
    er jeg inne i en tung og vanskelig tid, men
    prøver å holde hode over vannet med litt
    blogging og motivasjon fra mine gode blogg-
    venner. Godt å høre at du er på fremgang og
    har det bedre ღ ønsker deg god bedring og
    masse, masse lykke fremover ღ

    ~.❀.~ stor klem fra meg…

    SvarSlett
  11. Hei venninna mi ;-) For en sterk historie..Du skriver vakkert,på nynorsk,fortsett med det. Jeg er iallefall glad jeg fant deg,du er unik og måten du skriver på treffer meg midt i hjertet. Jeg elsker alle bildene dine og teksten din og syns du er så kreativ og spennende. Jeg husker hvor lei meg jeg ble da du skrev du skulle slutte å blogge. Så glad jeg ble da jeg leste at du greier å se stjerner uten å svimle. Ønsker deg alt godt.STOR klem fra Karin

    SvarSlett
  12. en tåre triller, ærlig som bare du kan.
    Inspirerende og flott, sikker på at dette utgjør en forskjell for mang en sjel der ute..
    D*R*A*U*M videre- det vil jeg! KLEM KLEM KLEM til DEG

    SvarSlett
  13. Det er nok flere en du aner som kjenner seg igjen i dette innlegge her ja!!.
    Jeg er også en av de som er på vei ut, etter 8 år hjemme...men det er som du sier "skummelt"...
    Jeg ønsker deg virkelig lykke til med dine krefter og valg. Og vit, at du ikke er alene ;O)

    Godt å lese noe mere en bare fasade ;O)
    Takk som deler! !God bedring
    Varm hilsen fra MineBlom








































































    er åtte år

    SvarSlett
  14. Så fint skrevet! Blogging er givende, ja! Det kan fungere som terapi, man kan få utløp for kreativitet, man får brukt språket (kult at du skriver på nynorsk!) og man blir faktisk kjent med folk!
    På en måte var det dumt at du sletta den første bloggen din. Men man må gjøre det man føler er rett.
    Man bruker mye tid på bloggen, ja. Jeg tror de færreste tjener noe på blogginga, jeg tror det litt er en myte ikke-bloggere har...
    Ha en fin kveld!

    SvarSlett
  15. Hei !!
    Ser du bort i fra type sjukdom...ja og for så vidt hva du har oppnådd med bloggen din..., kjenner jeg meg godt igjen i forhold til det med nav, og det å komme seg sakte men sikker ut av et "uføre".... :-D
    Liker interiøret ditt veldig godt!
    Lykke til videre;-)
    Kristin

    SvarSlett
  16. Fint å få lese bakgrunnen til bloggen din! Skjønner at det har vært en vei delvis på torner, og at det har vært mange tøffe tak. Men så er jo bloggen blitt en så vakker rose, som vi er mange som nyter!

    Takk for at du deler!
    Og så håper jeg at du fortsetter å dele, både bilder og tekst, uansett hvordan veien videre blir for deg. Lykke til med vanskelige og spennende valg du skal ta!

    Klem

    SvarSlett
  17. Utrolig fint innlegg.
    Takk for at du deler, det betyr mye for mange. :)
    Klem fra meg

    SvarSlett
  18. Jeg elsker at du skriver på nynorsk, Elin. Og du har inspirert meg veldig flere ganger med de vakre bildene dine!
    Jeg er utrolig glad for at jeg fant deg her inne!
    Klem
    Lise

    SvarSlett
  19. ELin....gå ut og se opp....stjernehimmelen er så klar og fin i kveld!Trekk pusten,lukk øynene,kjenn på det gode i livet...fyll lungene med frisk luft,pågangsmot,hjertet med lykke over fremgang og det gode i livet og hodet med kreativitet:)
    Håper det kribler i hele deg.For du er verdifull,ikke bare for dine nære,men også for trofaste lesere som setter pris på deg !Meg deriblant:)
    Sender et stjerneskudd din vei!
    toveklem:)

    SvarSlett
  20. Nydelig skrevet Elin , og takk for at du deler det med oss! Hold motet oppe, du er unik...mange høstklemmer fra Tone

    SvarSlett
  21. Du nydelige, varme, Elin :) Takk for eit flott innlegg! Takk for at du deler så ærlig, du er så tøff og sterk! Eg beundrer deg!

    Klem Eli

    SvarSlett
  22. Kjære du Elin. Takk for en sterk historie. Jeg har vært innom sidene dine bare i kort tid, jeg var sikker på at du var en "proff" fotograf, du aner ikke hvor mye du har inspirert med dine bilder. De er bare fantastiske. Gå ut i livet og gjør det du brenner for, sjansen er stor for å lykkes. La ingen ta fra deg drømmer, vær sterk i troen på deg selv. Det kommer ALLTID noe positivt ut av det negative, det tar gjerne litt tid å finne det, men det ER der. Masse lykke til videre. Klem fra Kari.

    SvarSlett
  23. Fint innlegg, og godt å lese!
    lykke til med valg du skal gjere.

    SvarSlett
  24. Nydelig innlegg fra deg, forstår at du ikke har hatt det enkelt de siste årene. Så utrolig beundringsverdig at du er kommet der du er i dag. Det kreves det stort mot og stå på vilje for å klare. Kjenner folk som har stått på samme sted i mange år som ikke har kommet seg "videre" i livet etter sykdom og tunge tider.
    Har nettopp funnet bloggen din og er så glad for at jeg gjorde det. Livet er langt fra en dans på roser, det er bare noen som må gå lengre veier.
    Ønsker deg en flott uke, nå er det jammen snart helg igjen.

    Klemmer

    SvarSlett
  25. Hei
    Har nettop kommet over bloggen din og synes den er utrolig inspirerende! Din historie er både inspirerende og rørende og jeg beundrer deg for å være så personlig :) gir mye når man leser dette. Takk for fin blogg, jeg kommer gjerne innom her igjen. Klem J

    SvarSlett
  26. Hei Elin!!

    Eg set her å gape, blei "blown away" av innlegget ditt! Du er så åpen, det er beundringverdig!!

    Eg er innom sida di omtrent dagleg, og blir stadig inspirert :)
    Klem Randi

    SvarSlett
  27. Innlegget ditt rørte meg så mye at jeg måtte dele på det Livsstrategis Facebook-side (http://www.facebook.com/pages/Livsstrategi/142871952402738#!/pages/Livsstrategi/142871952402738). Håper det var greit? :)

    Unner deg alle muligheter, glede og håp som finnes! Du er virkelig en stor inspirasjon for meg og helt sikkert for mange andre :)

    Klem

    SvarSlett
  28. Et herlig innlegg som jeg ivrig leste fra start til slutt:) Det er vi følgere som skal takke deg for all inspirasjon du gir oss! Alle vakre bilder og kloke ord du deler med oss! Sender en stor og god klem til deg!

    SvarSlett
  29. For ett sterkt innlegg! Beundre at du vil dele det me oss.. Får liksom ett enda nærmere kjennskap til den som sitt bak bloggen, som man bare MÅ lese!
    Du har en fantastisk flott blogg, å æ e så gla førr at du bestemte dæ førr å fortsette me den.. du e en stor inspirasjonskilde, med en stil æ bare digge!
    STÅ PÅ, og masse lykke til me fremtia! Håpe den bringe dæ masse lykke å glede ♥

    Klæm Trine

    SvarSlett
  30. Takk for at du deler;)
    Det er sterkt gjordt av deg!
    Kjekt å høyre at det går framover for deg,ønska deg lykke til på vegen vidare;)
    Klem Vera

    SvarSlett
  31. Så flott blogg, flotte bilder og nok ei flott dame og ツ Nydeleg å lesa nynorsk ツ Lykke til vidare!

    SvarSlett

Kommentarane gir næring til min kreativitet! TUSEN takk for at du lyser opp kvardagen min!